Bokmålsordboka
enkrone
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en enkrone | enkronen | enkroner | enkronene |
| hunkjønn | ei/en enkrone | enkrona | ||
Betydning og bruk
mynt verdt én krone;