Bokmålsordboka
fjonge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fjonge | fjonger | fjonga | har fjonga | fjong! |
| fjonget | har fjonget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fjonga + substantiv | fjonga + substantiv | den/det fjonga + substantiv | fjonga + substantiv | fjongende |
| fjonget + substantiv | fjonget + substantiv | den/det fjongede + substantiv | fjongede + substantiv | |
| den/det fjongete + substantiv | fjongete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- fjonge seggjøre seg fjong;
pynte seg