Bokmålsordboka
finstemt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
finstemt | finstemt | finstemte | finstemte |
Betydning og bruk
- om musikkinstrument: som er fint stemt (2
- som er nøye tilpasset
Eksempel
- en finstemt balanse mellom dikt og virkelighet