Bokmålsordboka
fehirde
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fehirde | fehirden | fehirder | fehirdene |
Opphav
norrønt féhirði(r)Betydning og bruk
skattmester i middelalderen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fehirde | fehirden | fehirder | fehirdene |