Bokmålsordboka
samhandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samhandle | samhandler | samhandla | har samhandla | samhandl!samhandle! |
| samhandlet | har samhandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| samhandla + substantiv | samhandla + substantiv | den/det samhandla + substantiv | samhandla + substantiv | samhandlende |
| samhandlet + substantiv | samhandlet + substantiv | den/det samhandlede + substantiv | samhandlede + substantiv | |
| den/det samhandlete + substantiv | samhandlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre noe i fellesskap;
samarbeide
Eksempel
- politiet må samhandle med helsevesenet