Bokmålsordboka
dustemikkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dustemikkel | dustemikkelen | dustemikler | dustemiklene |
Betydning og bruk
Eksempel
- han er en skikkelig dustemikkel
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dustemikkel | dustemikkelen | dustemikler | dustemiklene |