Bokmålsordboka
dustemikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dustemikkel | dustemikkelen | dustemikler | dustemiklene |
Betydning og bruk
Eksempel
- han er en skikkelig dustemikkel
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dustemikkel | dustemikkelen | dustemikler | dustemiklene |