Bokmålsordboka
dusin
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dusin | dusinet | dusin | dusinadusinene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra fransk douzaine ‘tolv av samme slag’Betydning og bruk
mengde på tolv;
Eksempel
- et dusin knapper
Faste uttrykk
- dusinet fullttolv stykker;
fullt hus - gå tretten på dusinet avvære helt alminnelig, ordinær eller anonym