Bokmålsordboka
eldstegutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eldstegutt | eldstegutten | eldstegutter | eldsteguttene |
Betydning og bruk
eldste gutt i en søskenflokk
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eldstegutt | eldstegutten | eldstegutter | eldsteguttene |