Bokmålsordboka
durra
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en durra | durraen | durraer | durraene |
Opphav
fra arabiskBetydning og bruk
tropisk kornslag som gir matkorn og sukker
Eksempel
- de dyrker en del durra;
- gode avlinger med durra