Bokmålsordboka
durativ 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en durativ | durativen | durativer | durativene |
Opphav
av durativ (3Betydning og bruk
i språkvitenskap: durativ aksjonsart
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en durativ | durativen | durativer | durativene |