Bokmålsordboka
dyreplaging, dyrplaging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dyreplaging | dyreplagingen | dyreplaginger | dyreplagingene |
| en dyrplaging | dyrplagingen | dyrplaginger | dyrplagingene | |
| hunkjønn | ei/en dyreplaging | dyreplaginga | dyreplaginger | dyreplagingene |
| ei/en dyrplaging | dyrplaginga | dyrplaginger | dyrplagingene | |
Betydning og bruk
det å mishandle dyr (1, 1);