Bokmålsordboka
buføre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å buføre | bufører | buførte | har buført | bufør! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
buført + substantiv | buført + substantiv | den/det buførte + substantiv | buførte + substantiv | buførende |
Betydning og bruk
flytte med budskapen til eller fra setra