Bokmålsordboka
grunnlendt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grunnlendt | grunnlendt | grunnlendte | grunnlendte |
Betydning og bruk
som har nokså tynt jordlag over berggrunnen;
til forskjell fra djuplendt
Eksempel
- fjellsiden er grunnlendt og bratt