Bokmålsordboka
dumrian
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dumrian | dumrianen | dumrianer | dumrianene |
Opphav
av tysk dummerjan ‘dumme Jan’Betydning og bruk
dum person, tosk
Eksempel
- du er ingen dumrian