Bokmålsordboka
dekomponering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dekomponering | dekomponeringen | dekomponeringer | dekomponeringene |
| hunkjønn | ei/en dekomponering | dekomponeringa | ||
Betydning og bruk
det å dekomponere;
oppløsning (2), oppdeling