Bokmålsordboka
dubbe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dubbe | dubber | dubba | har dubba | dubb! |
| dubbet | har dubbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dubba + substantiv | dubba + substantiv | den/det dubba + substantiv | dubba + substantiv | dubbende |
| dubbet + substantiv | dubbet + substantiv | den/det dubbede + substantiv | dubbede + substantiv | |
| den/det dubbete + substantiv | dubbete + substantiv | |||
Uttale
dubˊbe; døbˊbeOpphav
av engelsk dub, kortform av double ‘doble’Betydning og bruk
forsyne film med lyd og tale på et annet språk enn det som er spilt inn opprinnelig
Eksempel
- dubbe en film