Bokmålsordboka
dubbe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dubbe | dubber | dubba | har dubba | dubb! |
| dubbet | har dubbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dubba + substantiv | dubba + substantiv | den/det dubba + substantiv | dubba + substantiv | dubbende |
| dubbet + substantiv | dubbet + substantiv | den/det dubbede + substantiv | dubbede + substantiv | |
| den/det dubbete + substantiv | dubbete + substantiv | |||
Uttale
dubˊbe eller døbˊbeOpphav
av engelsk dub, kortform av double ‘doble’Betydning og bruk
forsyne film med lyd og tale på et annet språk enn det som er spilt inn opprinnelig
Eksempel
- dubbe en film