Bokmålsordboka
brannkonstabel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en brannkonstabel | brannkonstabelen | brannkonstabler | brannkonstablene |
Betydning og bruk
yrkesutøver som arbeider med å slokke branner og drive redningsarbeid;
ansatt i brannkorps (1)