Bokmålsordboka
brannkonstabel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brannkonstabel | brannkonstabelen | brannkonstabler | brannkonstablene |
Betydning og bruk
yrkesutøver som arbeider med å slokke branner og drive redningsarbeid;
ansatt i brannkorps (1)