Bokmålsordboka
åring 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en åring | åringen | åringer | åringene |
Opphav
norrønt árangr; trolig samme opprinnelse som årgangBetydning og bruk
utbytte av årsvekst;
grøde