Bokmålsordboka
boenhet, buenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en boenhet | boenheten | boenheter | boenhetene |
| en buenhet | buenheten | buenheter | buenhetene | |
| hunkjønn | ei/en boenhet | boenheta | boenheter | boenhetene |
| ei/en buenhet | buenheta | buenheter | buenhetene | |
Betydning og bruk
bolig for én husholdning i et større boligkompleks