Bokmålsordboka
blekgul, bleikgul
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bleikgul | bleikgult | bleikgule | bleikgule |
| blekgul | blekgult | blekgule | blekgule |
Betydning og bruk
blekt gul;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bleikgul | bleikgult | bleikgule | bleikgule |
| blekgul | blekgult | blekgule | blekgule |