Bokmålsordboka
biltyv, biltjuv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en biltjuv | biltjuven | biltjuver | biltjuvene |
| en biltyv | biltyven | biltyver | biltyvene |
Betydning og bruk
person som stjeler eller har stjålet bil(er)