Bokmålsordboka
bjørkebark, bjerkebark
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bjerkebark | bjerkebarken | bjerkebarker | bjerkebarkene |
| en bjørkebark | bjørkebarken | bjørkebarker | bjørkebarkene |
Betydning og bruk
bark (1, 1) på bjørk