Bokmålsordboka
bitemerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bitemerke | bitemerket | bitemerker | bitemerkabitemerkene |
Betydning og bruk
merke (1, 4) etter tenner som har bitt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bitemerke | bitemerket | bitemerker | bitemerkabitemerkene |