Bokmålsordboka
behovsprøve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å behovsprøve | behovsprøver | behovsprøvde | har behovsprøvd | behovsprøv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| behovsprøvd + substantiv | behovsprøvd + substantiv | den/det behovsprøvde + substantiv | behovsprøvde + substantiv | behovsprøvende |
Betydning og bruk
undersøke om en person har behov for en økonomisk ytelse eller annen hjelp før behovet eventuelt blir oppfylt;
jamfør prøve (2, 1)
Eksempel
- behovsprøve stipendet