Bokmålsordboka
geiling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en geiling | geilingen | geilinger | geilingene |
Betydning og bruk
person fra Geilo i Hallingdal
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en geiling | geilingen | geilinger | geilingene |