Bokmålsordboka
øyehøyde, øyenhøyde
substantiv hankjønn
øyehøgde, øyenhøgde
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en øyehøgde | øyehøgden | øyehøgder | øyehøgdene |
| en øyehøyde | øyehøyden | øyehøyder | øyehøydene | |
| en øyenhøgde | øyenhøgden | øyenhøgder | øyenhøgdene | |
| en øyenhøyde | øyenhøyden | øyenhøyder | øyenhøydene | |
| hunkjønn | ei/en øyehøgde | øyehøgda | øyehøgder | øyehøgdene |
| ei/en øyenhøgde | øyenhøgda | øyenhøgder | øyenhøgdene | |
Opphav
av øye-Betydning og bruk
høyde (2, 2) over bakken i nivå med øynene til en stående, voksen person
Eksempel
- et vindu i øyehøyde