Bokmålsordboka
aphel, aphelium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et aphel | aphelet | aphel | aphelaaphelene |
| et aphelium | apheliet | aphelier | apheliaapheliene |
Uttale
apheˊl; apheˊliumOpphav
fra nylatin; av gresk apo- ‘bort’ og helios 'sol’Betydning og bruk
i astronomi, om planeter og kometer: punktet i en bane (1, 3) som ligger lengst fra sola