Bokmålsordboka
alpint
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en alpint | alpinten | alpinter | alpintene |
Betydning og bruk
- skisport der utøveren står ned bratte, svingete løyper
Eksempel
- 1,2 millioner nordmenn driver med alpint
Eksempel
- konkurrere i alpint