Bokmålsordboka
surndaling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en surndaling | surndalingen | surndalinger | surndalingene |
Opphav
jamfør -dalingBetydning og bruk
person fra Surnadal på Nordmøre
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en surndaling | surndalingen | surndalinger | surndalingene |