Bokmålsordboka
hålling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hålling | hållingen | hållinger | hållingene |
Betydning og bruk
person fra Høylandet i Trøndelag
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hålling | hållingen | hållinger | hållingene |