Bokmålsordboka
dressør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dressør | dressøren | dressører | dressørene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
person som dresserer dyr
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dressør | dressøren | dressører | dressørene |