Bokmålsordboka
guling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en guling | gulingen | gulinger | gulingene |
Betydning og bruk
person fra Gulen i Sogn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en guling | gulingen | gulinger | gulingene |