Bokmålsordboka
rindaling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rindaling | rindalingen | rindalinger | rindalingene |
Opphav
jamfør -dalingBetydning og bruk
person fra Rindal i Trøndelag
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rindaling | rindalingen | rindalinger | rindalingene |