Bokmålsordboka
bømling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bømling | bømlingen | bømlinger | bømlingene |
Betydning og bruk
person fra Bømlo i Sunnhordland
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bømling | bømlingen | bømlinger | bømlingene |