Bokmålsordboka
-per
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -per | -peren | -perer | -perene |
Opphav
etter navnet Per, jamfør PerBetydning og bruk
etterledd i substantiv som beskriver et typisk trekk hos en person;
i ord som nysgjerrigper, svarteper og viktigper