Artikkelside

Bokmålsordboka

-naut

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -naut-nauten-nauter-nautene

Opphav

gjennom engelsk og fransk; fra gresk nautes ‘sjømann’

Betydning og bruk

suffiks i betegnelse på person som oppholder seg i hav eller himmelrom;