Bokmålsordboka
selvantenning, sjølantenning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
selvantennelse, sjølantennelse
substantiv hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en selvantennelse | selvantennelsen | selvantennelser | selvantennelsene |
en selvantenning | selvantenningen | selvantenninger | selvantenningene | |
en sjølantennelse | sjølantennelsen | sjølantennelser | sjølantennelsene | |
en sjølantenning | sjølantenningen | sjølantenninger | sjølantenningene | |
hunkjønn | ei/en selvantenning | selvantenninga | selvantenninger | selvantenningene |
ei/en sjølantenning | sjølantenninga | sjølantenninger | sjølantenningene |
Betydning og bruk
det å antenne seg selv eller komme i brann av seg selv;