Bokmålsordboka
klarspråk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klarspråk | klarspråket | klarspråk | klarspråkaklarspråkene |
Opphav
i betydning 2 fra svensk; jamfør klar (1Betydning og bruk
- klart språk;motsatt kode (2, 1)
- korrekt, klart og brukertilpasset språk