Bokmålsordboka
dominion
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dominion | dominionen | dominioner | dominionene |
Uttale
dåminˊjenOpphav
fra engelsk, av latin dominium; samme opprinnelse som domeneBetydning og bruk
om eldre forhold: selvstyrt stat i Det britiske samveldet