Bokmålsordboka
domfelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å domfelle | domfeller | domfelte | har domfelt | domfell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| domfelt + substantiv | domfelt + substantiv | den/det domfelte + substantiv | domfelte + substantiv | domfellende |
Opphav
av dom (1 og felle (3Betydning og bruk
avsi dom (1, 1) over;
dømme skyldig
Eksempel
- domfelle for uforsvarlig omgang med skytevåpen
- brukt som substantiv:
- domfelte over den kriminelle lavalder