Bokmålsordboka
doktor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en doktor | doktoren | doktorer | doktorene |
Uttale
dokˊtor, i flertall dokˊtorer; doktoˊrerOpphav
fra latin ‘lærer’, av dosere (1; samme opprinnelse som doctorBetydning og bruk
Eksempel
- gå til doktoren
- person som har tatt doktorgraden, eller som er utnevnt til æresdoktor;forkortet dr.
Eksempel
- han er doktor i teologi