Bokmålsordboka
distinktiv
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
distinktiv | distinktivt | distinktive | distinktive |
Betydning og bruk
- karakteristisk og markant
Eksempel
- en distinktiv smak av mynte;
- han hadde en distinktiv humor;
- for å kunne registreres må et varemerke være distinktivt
- i språkvitenskap: betydningsskillende
Eksempel
- fonologiske trekk kan være distinktive;
- norsk har bare tre distinktive vertikale tungestillinger