Bokmålsordboka
distansere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å distansere | distanserer | distanserte | har distansert | distanser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| distansert + substantiv | distansert + substantiv | den/det distanserte + substantiv | distanserte + substantiv | distanserende |
Uttale
distanseˊre; distangseˊreOpphav
fra fransk; av distanseBetydning og bruk
gå forbi, overgå (1)
Eksempel
- distansere konkurrentene med 50 meter;
- i sporet distanserte nordmannen de andre
Faste uttrykk
- distansere segta avstand fra noen eller noe
- distansere seg fra et synspunkt;
- han distanserte seg fra forhandlingene