Bokmålsordboka
dissekere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dissekere | dissekerer | dissekerte | har dissekert | disseker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dissekert + substantiv | dissekert + substantiv | den/det dissekerte + substantiv | dissekerte + substantiv | dissekerende |
Opphav
fra latin ‘skjære i stykker’, av dis- og secare ‘skjære’Betydning og bruk
- skjære i død organisme for å granske anatomien;utføre disseksjon
Eksempel
- elevene må dissekere rotter
- granske metodisk og nådeløst
Eksempel
- artikkelen ble dissekert;
- hun skal dissekere alle utspill fra partiet