Bokmålsordboka
disiplinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å disiplinere | disiplinerer | disiplinerte | har disiplinert | disipliner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| disiplinert + substantiv | disiplinert + substantiv | den/det disiplinerte + substantiv | disiplinerte + substantiv | disiplinerende |
Opphav
av disiplinBetydning og bruk
venne til eller øve opp i disiplin (1);
styre gjennom kontroll
Eksempel
- disiplinere elever til å bli effektive
- brukt som adjektiv
- disiplinerte håndballspillere;
- disiplinert arbeidskraft;
- godt disiplinerte tropper