Artikkelside

Bokmålsordboka

diplom

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et diplomdiplometdiplomdiplomerdiplomadiplomene

Opphav

fra gresk ‘noe dobbelt sammenlagt’, av diploos ‘dobbelt’

Betydning og bruk

  1. dokument fra middelalderen, særlig med rettslig innhold
  2. dokument som utstedes som bevis for rettighet, tittel, eksamen, utmerkelse
    Eksempel
    • alle som var med i skirennet, fikk diplom;
    • hun mottok et diplom som bevis på at studiene var over