Bokmålsordboka
dimorfi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dimorfi | dimorfien | dimorfier | dimorfiene |
Opphav
fra greskBetydning og bruk
det at det fins to forskjellige former av et stoff eller av en plante- eller dyreart