Artikkelside

Bokmålsordboka

dike

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et dikediketdikerdikadikene

Opphav

norrønt díki ‘gjørmehull, grøft’; av lavtysk dik i betydning 1

Betydning og bruk

  1. voll (2 til beskyttelse mot oversvømmelse
    Eksempel
    • dikene i Nederland;
    • forsterke dikene langs elva
  2. grøft for drenering