Bokmålsordboka
kelim
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kelim | kelimen | kelimer | kelimene |
Opphav
gjennom tyrkisk; fra persiskBetydning og bruk
orientalsk teppe med sterke farger og symmetriske mønstre