Bokmålsordboka
kontemplere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kontemplere | kontemplerer | kontemplerte | har kontemplert | kontempler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kontemplert + substantiv | kontemplert + substantiv | den/det kontemplerte + substantiv | kontemplerte + substantiv | kontemplerende |
Betydning og bruk
drive med kontemplasjon;
gruble over, overveie